Ståltauets konstruksjoner
Hva er et ståltau
Et ståltau er laget ved å slå individuelle ståltråder rundt hverandre for å danne en kordel, og så deretter flere kordeler rundt en senterkjerne for å bygge opp tauet. Ståltauet bygges opp av en kombinasjon av ståltråder, vanligvis av forskjellig tykkelse, hvor tykke tråder er godt egnet mot slitasje og korrosjon, mens tynne tråder gjør ståltauet mer fleksibelt.
Som oftest brukes felles internasjonale betegnelser for å beskrive de vanligste ståltaukonstruksjonene. Avhengig av sammenheng og behov brukes det enten en forkortet betegnelse som f.eks. 6x36-FC, eller det kan være at mer av komplett beskrivelse som f.eks. 6x36WS-SFC 1960 B sZ
Eksempel 6x36-FC
- 6 er antall kordeler i ståltauet.
- 36 er antall tråder i hver kordel.
- FC er hvilken type kjerne det er i ståltauet. FC er en forkortelse for fiberkjerne.
Kontakt sentralbordet
Ved å ringe vårt hovednummer, 66 79 95 00, vil du bli møtt av vårt automatiske sentralbord.
- Tast 1 for Industri og Forhandler
- Tast 2 for Maritim
- Tast 3 for Offshore og Fornybart
- Tast 4 for Service
Tastevalget vil da føre deg direkte til en av våre kundebehandlere.
Send oss en e-post
Fra stang til ståltau
Det er flere steg for å lage et ståltau som illustrert.
Det begynner med at en stålstang valses tynnere og tynner til å bli en ståltråd. Denne blir deretter varmebehandlet for å få korrekt styrke, og så trekkes den gjennom noen dyser for å få korrekt diameter. Dersom det skal lages et galvanisert ståltau, så vil det også være et eget steg underveis at ståltrådene blir galvanisert. Kvaliteten på ståltrådene er helt avgjørende for kvaliteten på det ferdige ståltauet.
Flere ståltråder blir deretter samlet og slått rundt hverandre for å lage en kordel, og deretter blir flere kordeler slått rundt en kjerne for å lage det ferdige ståltauet.
Ståltråden
Ståltråden er selve byggeklossen i ståltauet og er helt avgjørende for kvaliteten på det ferdige ståltauet. Ståltråden kan være ubehandlet (blank), galvanisert eller rustfri og herdes til forskjellige strekkfastheter.
| Rope grade | Wire tensile strength grades | Hardness app. | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| EN | API 91 | Min kp/mm2 | Max N/mm2 | Max kp/mm2 | Max N/mm2 | Brinel HB | Rockwell HRC |
| 1570 | PS | 140 | 1370 | 180 | 1770 | 405/425 | 45 |
| 1770 | IPS | 160 | 1570 | 200 | 1960 | 445/470 | 49 |
| 1960 | EIPS | 180 | 1770 | 220 | 2160 | 470/480 | 51 |
| 2160 | EEIPS | 200 | 1960 | 220 | 2160 | 480/500 | 52 |
Oppbygging av kordelen
Kordelene er bygget opp av ståltråder i enten samme eller forskjellig dimensjon. I kordeler hvor det er flere lag med ståltråder i samme dimensjon vil hvert lag krysse hverandre (krysslått kordel). I kordeler hvor det er flere lag med ståltråder i forskjellige dimensjoner vil alle ståltrådene ligge parallelt (parallellslått kordel). I en krysslått kordel blir det innvendig punktvis slitasje hvor ståltrådene krysser over hverandres, mens det blir en jevnere innvendige slitasje i parallellslåtte kordeler.
 | |
 |  |
Slåretning og rotasjonsmotstand
Slåretning beskriver hvilken vei kordelene er slått i ståltauet. Vanlige utførelser er krysslått, langslått, høyreslått (zZ) og venstreslått (sS). Rotasjonsfrie ståltau motvirker vridning ved å ha lag som er slått i motsatt retning, slik at kreftene balanseres.
 |  |
Forslåing og slålengde
Forslåing gir kordelene en spiralform, reduserer tendensen til vridning og gjør ståltauet enklere å håndtere. Slålengden er lengden på spiralen som kordelene eller trådene danner i ståltauet. Den er viktig for tauets levetid og må opprettholdes for å sikre optimal ytelse.
 |  |
Definisjoner av bruddlast
Begreper knyttet til bruddlast omfatter minste bruddlast, som er den laveste kraften tauet tåler før det ryker under testing, og beregnet bruddlast, som fastsettes ut fra tverrsnittsarealet av metallet i de enkelte trådene og trådenes fasthetsklasser. Ved beregningen av sistnevnte tas det hensyn til kvadratet av tauets nominelle diameter og en standardisert faktor for slåtap som følge av at kordeler og tråder er slått sammen.
